Når vi dør, er det våre nærmeste som sender oss ut på Den siste reisen. Men hvem er det egentlig som bestemmer i begravelsen. Ektefelle, kjæreste, foreldre eller barn. Hvem har siste ordet. Er det den siste viljen som teller?
Om jeg har planlagt nøye hvordan jeg vil at min begravelse skal være, må de da gjennomføre det slik jeg har ønsket? Eller kan de rett og slett velge helt fritt etter eget ønske?
Dine, mine og våre
Flere ekteskap, mine og dine barn, bitre skilsmisser og uenighet om arv. Dette er forhold som øker faren for tøffe konflikter når et familiemedlem dør. I tung sorg, eller kanskje sjokk skal mange avgjørelser tas på kort tid.
Plutselig dukker spørsmål opp, som inntil da har vært skjøvet under teppet, eller vært helt fortrengt. Hvem skal planlegge begravelsen? Skal barn fra første ekteskap bestemme, eller barna i kull nummer to? Kommer den ny ektefellen foran første kulls barn? Det hender skilte foreldre krangler om hvor deres felles barn skal gravlegges.
Foreldre vil alltid se på et barn som et barn, selv om de er blitt unge voksne. Og de kan mene at deres ønsker kommer foran ønskene til den unge samboeren, eller ektefellen til avdøde.
En begravelsesagnets største skrekk er når kone nummer to og tre møter opp på begravelsekontoret samtidig med hvert sitt barnekull, da er det ofte duket for konflikter. Men heldigvis lager de aller fleste familier vakre begravelser, i fred og fordragelighet.
Hva krangles det om?
Det kan være alt, fra hvor seremonien skal holdes, detaljer om kiste, musikk og dekorasjoner til hvor vedkommende skal begraves. Kremasjon eller ikke, askespredning eller diamant av asken.
Ikke sjelden er økonomi årsak til feider. Noen tenker arv og vil spare penger, andre ønsker mer storslått avskjed for den døde.
Tre seremonier
En person er gått bort, familien er i sorg. Dessverre er de etterlatte iblant også i bitter konflikt. Den kan være så intens at de pårørende overhodet ikke klarer å komme til enighet om hvordan begravelsen skal foregå.
Et grotesk eksempel er da det måtte gjennomføres tre seremonier for samme avdøde person. De etterlatte maktet ikke å være i samme rom samtidig, og de var så uenige at kommunen til slutt måtte gripe inn og bestemme kremasjon. Og det ble holdt tildels tre helt forskjellige seremonier med full utskifting av blomster, musikk og sanger.
Gravferdloven sier
I følge gravferdloven er det den avdødes nærmeste etterlatte over 18 år, som har rett til å besørge gravferden og bestemme i begravelsen, i følgende rekkefølgen: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken.
Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapslignende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted.
